Helse
Parasitter hos hund
Endoparasitter, innvendige parasitter De vanligste i Norge er spolorm (to typer). Spolorm kan forårsake problemer hos valper og unge hunder, ikke for voksne hunder Profylaktisk behandling mot spolorm gis kun til valper, ikke til voksne hunder. Valpene og tispa behandles etter anbefalingne. Hos voksne hunder ligger spolormene innkapslet i muskulaturen. Men hos tispa (valpemoren) vandrer spolormen. Voksne hunder behandles ellers kun ved påvist angrep eller symptomer som indikerer at hunden har parasitter. Echinococus (revens dvergbendelorm) Rovdyr (hund, rev og ulv) er endevert for denne. Mellomvert er dyr som blir spist av rovdyrene. Zoonose (echinococose): Mennesket smittes via pels, avføring, bær og sopp. Parasitten er ennå ikke i Norge, men er nå funnet i Sverige. Derfor er det innført nye regler for hund som skal reise mellom Norge og Sverige. Man må gi hunden ormetablett før og etter passering av norske grensen. Det er prisen for å reise med hund. I tillegg er det veldig viktig å plukke opp hundens avføring de første 3 dagene etter hjemkomst. Parasitten har ingen betydning for hunden (endeverten), men for mellomverten (mennesket). Mellomverten får i seg egg, og det dannes cyster i muskulaturen. Sykdommen hos mennesker heter echinococcose. Den fører til at det dannes store, væskefylte hulrom, svulstlignende prosesser ulike steder i kroppen der larvene utvikler seg. I alvorligste tilfeller kan hjerne og lever affiseres. Dette er en prosess som tar lang tid. Det kan ta år før symptomene opptrer. Lidelsen kan være dødelig.
KILDE: NKK Oppdretterskolen
Sykdom hos våre raser
Bichon Frisé, Puddel og Dachshund er ansett som friske hunder. Det er likevel noen tilstander som er rasespesifikke og jeg vil omtale de her.
Bichon Frisé
Er en relativt frisk rase som kan ha noen utfordringer. Renning fra øyne, kan for noen Bichoner være et problem. Det trenger ikke være patologisk, da alle hunder har noe øyesekret. På hvite hunder blir det imidlertid svært synlig. For de hundene hvor dette er et stort problem, kan årsaksforholdene være sammensatte, både genetisk og miljøårsaker. Det er lurt å unngå fóring av Bichon med fór hvor det er tilsatt fargestoffer. Noen mener hunden ikke tåler korn, spesielt hvete, andre synes det blir værre ved inntak av kylling osv. Før man antar at hunden er allergisk, bør det utredes av veterinær. Noen Bichoner kan være allergiske, men langt fra alle som har skjemmende tårestriper. Øyehår som vender mot øye kan også være en årsak, anatomiske forhold som trange tårekanaler en annen. For dårlig renhold av øye, kan også ha betydning. Å utrede tilstanden, i steden for å synse er viktig.
Patella luxasjon, kan som for andre mindre hunder være en svakhet, også for Bichon. En seriøs oppdretter avler på kjent status hos sine hunder og kombinasjoner over 1-0 er ikke anbefalt. Bruken av hunden kan også ha betydning, ikke for krevende turer i hundens første leveår. Genene har også betydning, derfor er det bl.a. viktig å kjenne sine blodslinjer.
PRA og Katarakt. Det er et krav at hundene skal øyelyses før bruk i avl. Alle tilstander som sees i linsen kalles med en fellesbetegnelse for katarakt, men det er langt fra alle som har noen betydning for synet. Cortikal katarakt, kan være en tilstand det ikke bør avles på, og øyelyser vil gi råd i den forbindelse. Det er svært få tilstander hvert år av PRA og Katarakt for rasen.
På noen blodslinjer har det også vært tilfeller av Cushings syndrom. Det er likevel unntaket og ikke regelen, dvs lite utbredt på rasen.
Dachshund/Dvergdachs
I det følgende omtaler jeg korthåret Dvergdachs, da tilstandsbilde for alle variantene av Dachs er forskjellig. Øyelidelser og Patella lux. er ikke et stort problem hos dachsen, kun noen få tilfeller.
Den vanligste helseutfordringen for dachsen er nakke- og ryggprolaps. De har anatomisk korte ben i fohold til ryggens lengde, noe som fysisk gir stor ryggbelastning i gitte situasjoner. Arv og miljø har også en sammenheng for tilstanden prolaps. Det er viktig å kjenne til at dachsen ikke skal gå ned trapper, før muskulaturen er sterk nok til å tåle belastningen.. En skal også være forsiktig med å la dachsen hoppe fra høyder, da belastningen på rygg i kombnasjon med korte ben blir uforholdsmessig stor. Dachsen er ikke laget for hopp og sprett, se heller på hunden som en seig 4-hjulstrekker. Den kan sluke mange mil, men er din interesse f.eks. agility, få deg en annen rase, gjerne med mer kvadratisk anatomi. Som for andre hunder bør hunden holdes i form og overvekt unngås. Det er anbefalt å ryggrtg. dachsen i et bestemt tidsrom, 2-4 år, for å evt. avdekke markører for prolaps. Så hvis man etter rtg. får status på K0 og parer den med en K0, kan man jo tro at det er et godt utgangspunkt for valper med K0. Dessverre er det ikke så enkelt. En forelder med K0, kan gjerne gi avkom med f.eks. K9. Oppdretter kan ikke forutse om valpen vil få prolaps senere i livet. Som ved evt. andre kommende sykdommer, er det en risiko som kjøper må være villig til å ta. I 90% av tilfellene blir imidlertid hunden frisk igjen.
Blir genpoolen for snever, vil det også frembringe andre tilstander som ikke er helsebringende. Så hele sannheten er nok ikke funnet ennå, men vi får håpe forskningen avdekker ny kunnskap som kan være nyttig for rasen og rasens helseutfordring med prolaps.
Vaksinering
Hunders
forsvarssystem/immunitet
1. Aktiv immunitet - gjennomgått infeksjon - vaksinasjon 2. Passiv
immunitet - antistoffer (overføres fra mor gjennom fosterliv og råmelk) Vaksinasjonen har størst
effekt hvis man venter til valpen er 12 uker. Skal valpen ferdes i et
miljø med smitterisiko for parvo, kan man velge å vaksinere den når den er 8 uker.
Revaksinasjon når
valpen er 3 mnd og 1 år Deretter revaksinasjon hvert 3. år. Tilleggvaksiner Gis etter nøye vurdering. Eks mot kennelhoste,(parainfluensa), leptospirose, rabies (Se lenger ned på siden) Følg veterinærens anbefalinger for din situasjon.
Hvilke sykdommer vaksineres det mot
Både BICHON FRISÉ, PUDDEL og DVERGDACHS regnes for å være sunne og friske hunderaser, men som alt levende kan de selvfølgelig bli syke. Vaksinering av hunden er en god måte å forebygge sykdommer på, spesielt hvis det ikke finnes effektiv behandling av sykdommen.
Valpesyke
Valpesyke skyldes et virus og hunder i alle aldre kan bli smittet. Sykdommen gir noen dager med høy feber og nedsatt appetitt, etterfulgt av oppkast, diaré, rennende nese og øyne, samt hoste. Hunden kan senere få alvorlige ettersykdommer.
Parvovirus
Parvovirusinfeksjon
forekommer hos hunder i alle aldre, men unge valper er mer utsatte for
alvorlige symptomer. Infeksjonen gir først og fremst oppkast og
diaré som kan gi alvorlig væsketap. Valper som smittes tidlig kan få
skade på hjertet. Dødeligheten for valper som er smittet med parvovirus, er stor.
Smittsom Leverbetennelse (HCC)
HCC spres direkte eller indirekte gjennom kontakt med urin, avføring, spytt o.l. Viruset angriper hundens lever og slimhinner og symptomer er høy feber, økt drikkelyst, rennende øyne og nese samt blødning fra slimhinnene.
Kennelhoste
Flere
virus og bakterier kan være årsaken til kennelhoste. Symptomene er
kraftig hoste, ofte etterfulgt av brekninger. Det kan ofte høres ut som
om hunden har fått noe i halsen.
Feber og dårlig appetitt kan også forekomme. Sykdommen smitter lett.
Leptospirose
Leptospirose
er en bakteriesykdom som forefinnes hos dyr og mennesker over hele
verden. Sykdommen kan smitte mennesker hovedsaklig via
kontakt med vann forurenset med urin fra smittede dyr. Vanlige
symptomer hos hund er oppkast, diaré og generelt nedsatt
almenntilstand. Uten behandling kan sykdommen være dødelig. Sykdommen
er sjelden i Norge, men
hunder som skal til Danmark eller sør for Danmark bør vaksineres. Hunder som reiser mye i inn- og utland på konkurranser og show, bør vurdere vaksinering.
Rabies
Rabies er en fryktet sykdom mange steder i verden. Om man skal reise til utlandet med hunden sin må man sette seg inn i hvilke vaksinasjonskrav landet har og være oppmerksom på at Norge har krav om Rabies vaksine fra de fleste land, når hunden skal inn igjen til Norge. Ved smitte finnes det lite adekvat behandling både for mennesker og dyr. Sykdommen er dødelig. Mattilsynet bør sjekkes for gjeldene regler.
Kilde: MSD
